NEW YORK!

Klokka halv tolv i dag tidlig va me alle møtt opp på Flesland. Etter litt venting satte vi oss på flyet til Amsterdam. På grunn av tåke i Amsterdam måtte vi vente litt med take- off, men vi tok inn igjen den tapte tiden på veien.

Fremme i Amsterdam fant vi gaten vår, og gikk etterpå og fant en McDonalds, så Ida Kristin og Anita fikk seg litt mat.

Så var det ombordstigning i flyet til New York. Her fikk vi masse god mat; kylling og ris, rundstykke, salat, mousse, is og kake. Så såg vi film, spilte spill osv. Men det er ei stund å sitte i ro, og man kjenner det godt i beina.

Vel ankommet John F. Kennedy i New York, trodde vi at vi var fremme. MEN, da tok vi feil. 1 1/2 time i kø for å levere inn et sånt ark vi hadde krysset av på noen svar. Vi måtte også scanne inn alle fingrene og tas bilde av. Etter det ble vi stilt spørsmål om hvorfor vi var her, og de i skranken trodde tydeligvis ikke vi forsto hva de sa, for de snakket om oss til hverandre rett framfor oss.

Når vi kom ut av flyplassen skulle vi ta taxi til hotellet, som etter det vi hadde sett på kartet, lå like ved. Siden vi var 4 stk måtte vi dele oss i to.

Tone og Marte fikk en rask tur til hotellet.

Ida Kristin og Anita sin sjåfør visste ikke hvor dette hotellet var. Sjåføren kjørte først forbi hotellet på motorveien, og så prøvde han alle slags gater for å komme til hotellet, men nei. Så kjørte han enda litt mer rundt omkring. Etter det prøvde han enda flere veier. Sjåføren ble mer og mer hissig; "seriously guys, I don`t know where the s.... hotel is" / "Welcome to America you guys" / "Seriously I don`t know where I am" / "Seriously guys, you`re killing me".

Til slutt fant han ut at han skulle kjøre tilbake til flyplassen, og da fant Ida Kristin ut at ho skulle bruke sine evner, og prøvde å hjelpe han med veien, siden det sto: "Airport Hotels" på et skilt. Sjåføren valgte likevel å fortsette på motorveien mot flyplassen. Så tok han ein anna vei, kjørte rundt om kring, snudde og kjørte tilbake.

SÅ, endelig, fant sjåføren ut at han skulle kjøre den veien vi hadde peika på for lenge siden, og da kom vi rett forbi hotellet. "der er det" sa vi, og sjåføren svinga inn foran hotellet (men det var ikke dette som var vårt hotell). Hotellet vi hadde peika lå rett bak, men vi sa ingenting. Sjåføren leverte hissig baggasjen vår på trappa til hotellet. Vi venta til han hadde kjørt, før i tok koffertene og sprang til hotellet vårt. Der sto Tone og Marte og venta, på nippet til å ringe etter oss.




No har vi lagt oss i kvar si stor seng; romtypen heter "I love NY"