Bye, bye Chapel Hill

I dag har me hatt siste kvelden vår i Chapel Hill. 

I går hadde me siste dagen vår i praksis. Sa ha det til alle barna på avdelingen og alle lærerene me hadde hatt.

På kvelden var vi og alle lærerene og kontaktpersoner invitert på middag til Rebecca, som var ein av våre kontaktpersoner. Var bare en av lærerene og "styreren" som kom fra barnehagen. Hadde litt variert mat til forrett; shrimpsandwiches, crisp bread med brown cheese, kjeks med nåkke amerikansk ost og pistasjonøtter. Etter dette fikk vi servert pasta, som Rebecca hadde laget. Til pastaen var det en saus, som luktet godt, og oppi der var det tunfisk. Til dessert fikk vi jordbær med ricottacheese med honning. Sier ikkje meir om maten.

I dag har vi slappet av i leilighetene. Var innom i barnehagen en tur for å si ha det til de siste. Etter det var vi på Peppers Pizza for siste gang, og spiste den deilige pizzaen der. Utrolig, men vi har faktisk blitt vant til å drikke brus med klorsmak.

I morgen blir det å pakke siste rest, og så tar vi flyet til New York. Vi har prøvd å sette opp en ca. plan for hva vi vil gjøre hvilken dag. I morgen blir det derfor middag på T.G.I Fridays som ligger like ved hotellet.

Reception

I dag har vi blitt motatt på universitetet, litt offisielt. 

Vi var invitert på en reception for alle utenlandske lærerer og studenter på Carolina Inn. Visste ikke helt hva vi skulle vente oss, for vi hadde ikke fått invitasjon, bare en mail med spørsmål om vi hadde fått invitasjonen, og om vi kom.

Vi gikk opp på Carolina Inn, som er et hotell, og følte oss ikke helt som vi passet inn der. Der kom det masser av kinesiske, koreanske osv. Alle ble presentert for de andre, med hvilken utdanning de hadde og hva de gjorde der, også vi. Hilste på noen folk, blant annet noen svenske. Heldigvis var det ikke noen storslått mottagelse med middag, slik vi hadde fryktet, men bare en liten velkomst med drikke og noe lite å spise.

Livet på Greyhound 2

Ja, så har vi vært ute og reist med Greyhound igjen, og det er jo en opplevelse!

Stop more.

Go less.

Fredag skulle vi ta bussen 15.10 fra Raleigh. Når tiden var der, var det fortsatt ingen antydning til at vi skulle få komme på bussen. Vi ventet og ventet. Ca. en time etter at vi skulle ha reist, forlot vi busstasjonen i buss mot Wilmington. MEN, før dette, skjedde det en hel del.

Det var ikke så mange som skulle på bussen, så vi fikk oss plass ganske langt fremme. Ikke lenge etter vi var kommet på bussen, kom sjåføren inn og lurte på hvem sin bag som lå utenfor. det var ingen som svarte, og sjåføren spurte igjen, men det var ingen som eigde den gule bagen utenfor. Litt etter så vi at det var kommet en dame utenfor, som var eier til bagen. Rundt sto det også 4-5 bussjåfører. De sto og snakket om noe. Sjåføren kom igjen inn på bussen, og denne gangen hadde han et annet spørsmål: om det var noen som var allergisk mot katt eller hund. Anita er allergisk mot katt, og sa dette til sjåføren. Han gikk med en gang bort til Anita og ba henne reise seg og bli med han. Ikke ville han fortelle hva som skulle skje. Anita ble med sjåføren ut, og ba henne fortelle denne damen utenfor det ho hadde sagt til han. Anita fortalte at ho var allergisk mot katt. Det viste seg at denne dama hadde med seg en katt i bagen. Videre sa Anita at det gikk sikkert bra om ho satt bak på bussen. Men, neida, dama med katten skulle ikke få være med. Det er jo ulovlig å ha med seg dyr på bussen. Så hvordan skulle denne damen med katten få den med seg på bussen? Joda, det hadde visst ikke vært noe problem for ho, før ho kom til Raleigh. Ho hadde rett og slett pakka katten i bagen som skulle ligge under bussen, og sånn hadde ho reist heile veien fra New York. Når dei på stasjonen i Raleigh skulle kaste bagen inn under bussen, var det plutselig noe som bevegde på seg i bagen,  og det var da ho blei avslørt....Stakkars katt! Når ho kom inn på bussen og skulle hente tingene sine som h hadde lagt der, var ho sint, såg på Anita, peikte og sa at det var hennes feil at ho ikkje fekk reise med bussen....

Hele veien på bussen hadde vi to jenter sittende bak/ved siden av oss. De skulle tydeligvis treffe noen gutter som det hørtes ut som de hadde truffet på internett. De sminket seg flere ganger på den korte tiden. Det luktet hårspray og neglelakk. De tok samme bussen som oss hjem igjen også, og det var tydeligvis full klaff med disse guttene, for de grein når de skulle si ha det til de, og kastet seg over telefonen når de var gått.

Sjåføren vi reiste med var ellers blid og hyggelig, men selfølgelig er det jo noe som skiller disse sjåførene fra andre sjåfører. Nesten fremme i Wimington hører vi KLIKK KLIKK KLIKK....joda, det er sjåføren som sitter og klipper neglene sine mens han kjører!

På veien hjem var bussen selfølgelig forsinket, men vi var så heldige å få noen sjåfører som tok inn igjen all den tapte tide på veien. Effektivt! Likevel var det ein anna bussjåfør som satt på heile veien. Han var sjåførlærer. Han satt og pratet og var veldig nysgjerrige på oss, litt FOR nysgjerrig.

Thank you for travelling Greyhound!

Helgetur

Då er vi hjemme i Chapel Hill etter reisen til Wrightsville Beach, Wilmington.

Hotellrommet

Utsikt fra vinduet

På stranden første kvelden

Lørdag var Anita og Ida Kristin på SPA. Anita tom manikyr og pedikyr, mens Ida Kristin tok en times massasje. Tone og Marte brukte formiddagen på stranda. De var så heldige og få med seg delfiner, rett utenfor stranda. Når Anita og Ida Kristin var ferdig på SPA, joina de dei andre på stranda en liten stund.

På kvelden reiste vi inn til Wrightsville og spiste på italiensk restaurant. Der fikk vi servert noen gigantiske porsjoner.

Det var minst fem delfiner

Søndag måtte vi sjekke ut av hotellet. Det var overskyet og ganske mye vind. Vi reiste inn til Wilmington Downtown. Vi tok en trolley rundt i byen. Etterpå satte vi oss ned på en benk på kaien. Noen pratesalige amerikanere prøvde å samtale med oss, men det er ikke så enkelt. Vi hadde noen småturer rundt omkring, som å spise på Subway, spise is og spise toast. Det ble mest spising og venting.

Trolley`en vi kjørte med

Anita, Ida Kristin og Marte

Mare, Anita, Tone og Ida Kristin 

 Peyton + Lucas....One Tree Hill er spilt inn i Wimington. 

Så bar det avgårde på bussen igjen, hjem til vår kjære Chapel Hill :)

Wrightsville Beach

I dag har me ankomme Wrightsville Beach.

Først var vi en tur på FPG Elementary school. Der var vi og observerte i en vanlig Kindergarten og en klasse med halvt spansk.

Etter dette gikk vi hjem for å sole oss. Satt ute på terassen i steikande sol. Flere av oss har blitt litt rød etter det.

Bussturen i dag var forsinket, men det gikk greit når vi var kommet på bussen, for bussjåføren smilte faktisk, og bussen var ikke full. I tillegg hadde vi bare to korte stopp på veien.

Wrightsville Beach er fantastisk. Hotellet har to senger på hvert rom. Vi har dør mellom de to rommene. Vi bor i 7.etasje med utsikt over stranden.

Har vært ute og spist pizza. Tone og Ida Kristin har kjøpt bikini og vi har alle kjøpt badehåndkle, så no er vi klare for sol.

Shopping på Southpoint

I dag har Marte, Anita og Ida Kristin vore på shopping på Southpoint. 

 Marte og Anita soler seg. 

Det har vore ein dag med sol og veldig varmt i dag. Vi tok bussen rett fra jobb til Southpoint. Her var vi og shoppa på Target og Macy`s. Og så sprste vi nydelig italiensk mat. Når vi var ferdig å spise, fikk vi med oss hver sin porsjon hjem også. Ska si det blei mye mat for pengene.

Marte

Ida Kristin

Anita

Spaghetti i STOR skål, med en GIGANTISK kjøttbolle

Og mat med oss hjem igjen

Ida Kristin og Anita sin nye veske

Livet på Greyhound!

Då var vi komme heim igjen etter ei flott helg i Washington DC.

Vi reiste jo med et busselskap som heter Greyhound. Det gikk mye tid vekk til å booke og ombooke busser, og som amerikanere flest, hadde ikke noen i dette busselskapet dårlig tid.

Dette ser jo bra ut, ikke sant? 


--------------------------------------------------




Slik fungerer Greyhound: 
Vi kjøper bilett på internett, møter opp en time før, og får biletten i informasjonsskranken. Der kan du også sjekke inn baggasjen du vil ha under bussen. Det vi si at du får ein lapp på baggen din, før du tar den med videre.

Busselskapet har ein egen terminal, med bussparkering utenfor, og dører merket 1,2,3 osv eller a, b, c, osv, alt etter hvor du skal. De roper opp på et annlegg om hvilken dør du skal møte bak, eventuelt står det over døren. Da stiller du deg i kø bak den døra der du skal ut.

Når tida er inne for booking, stiller bussjåføren seg i døren og tar imot billetten når du går forbi, og du mottar en rebookingbilett, som du får bruk for på neste stopp. Baggasjen din setter du utenfor bussen. Så kan du gå inn og finne deg et sete. Deretter, når sjåføren finn ut at det er på tide å kjøre, gjør han det (det er ikke noe stress om det er en time etter planlagt avgang).

Etter et par timer kommer man kanskje til en ny terminal. Stoppene varer fra 30 min til 2 timer. Da får du bruk for rebookingbiletten din. Når du skal på bussen igjen, må du på nytt stille deg bak en dør for å komme på bussen. Det er aldri noen god grunn for å slippe å stå i kø. Men denne gangen har du jo allerede sete. Ellers kan du være så uheldig at du må bytte buss.

Om du må bytte buss kommer du inn på en kanskje stappfull buss og skal finne deg plass der. Da kan du velge og vrake om hvem du vil sitte med:
- han som sitter og snakker med seg sjøl,
- Amish-folkene som er på flyttefot,
- uteliggeren som lukter,
- han store amerikaneren som tar to seter,
- ein tysk turist,
- ein asiatisk turist,
elle det som ellers mått finnes av folk der....

Og for all del: Ikke spør bussjåfører om noe, for de har ikke lov til å smile eller være hyggelig.

Stasjonene til Greyhound er velutstyrt. Her kan man finne opp til flere "vending" maskiner (putt på penger, tast et nummer, får varen). Er du heldig har de egen spillekrok og noen stasjoner er utstyrt med egen kafeteria. Alle stasjoner har toalett. Ja, dette må jo være luksus. Rengjøringspersonalet er sikkert innom en gang om dagen også, selv om det ikke ser sånn ut. Toalettene er høyteknologiske, for de spyler ned selv, men de færreste fungerer.

Thank you for choosing Greyhound!

(Ikke la deg lure av bilder. de færreste av bussene har Wi-fi, ekstra legroom, stikkontakt og setebelte)