søndag 13. mars 2011

Livet på Greyhound!

Då var vi komme heim igjen etter ei flott helg i Washington DC.

Vi reiste jo med et busselskap som heter Greyhound. Det gikk mye tid vekk til å booke og ombooke busser, og som amerikanere flest, hadde ikke noen i dette busselskapet dårlig tid.

















Dette ser jo bra ut, ikke sant? 


--------------------------------------------------




Slik fungerer Greyhound: 
Vi kjøper bilett på internett, møter opp en time før, og får biletten i informasjonsskranken. Der kan du også sjekke inn baggasjen du vil ha under bussen. Det vi si at du får ein lapp på baggen din, før du tar den med videre.

Busselskapet har ein egen terminal, med bussparkering utenfor, og dører merket 1,2,3 osv eller a, b, c, osv, alt etter hvor du skal. De roper opp på et annlegg om hvilken dør du skal møte bak, eventuelt står det over døren. Da stiller du deg i kø bak den døra der du skal ut.

Når tida er inne for booking, stiller bussjåføren seg i døren og tar imot billetten når du går forbi, og du mottar en rebookingbilett, som du får bruk for på neste stopp. Baggasjen din setter du utenfor bussen. Så kan du gå inn og finne deg et sete. Deretter, når sjåføren finn ut at det er på tide å kjøre, gjør han det (det er ikke noe stress om det er en time etter planlagt avgang).

Etter et par timer kommer man kanskje til en ny terminal. Stoppene varer fra 30 min til 2 timer. Da får du bruk for rebookingbiletten din. Når du skal på bussen igjen, må du på nytt stille deg bak en dør for å komme på bussen. Det er aldri noen god grunn for å slippe å stå i kø. Men denne gangen har du jo allerede sete. Ellers kan du være så uheldig at du må bytte buss.

Om du må bytte buss kommer du inn på en kanskje stappfull buss og skal finne deg plass der. Da kan du velge og vrake om hvem du vil sitte med:
- han som sitter og snakker med seg sjøl,
- Amish-folkene som er på flyttefot,
- uteliggeren som lukter,
- han store amerikaneren som tar to seter,
- ein tysk turist,
- ein asiatisk turist,
elle det som ellers mått finnes av folk der....

Og for all del: Ikke spør bussjåfører om noe, for de har ikke lov til å smile eller være hyggelig.

Stasjonene til Greyhound er velutstyrt. Her kan man finne opp til flere "vending" maskiner (putt på penger, tast et nummer, får varen). Er du heldig har de egen spillekrok og noen stasjoner er utstyrt med egen kafeteria. Alle stasjoner har toalett. Ja, dette må jo være luksus. Rengjøringspersonalet er sikkert innom en gang om dagen også, selv om det ikke ser sånn ut. Toalettene er høyteknologiske, for de spyler ned selv, men de færreste fungerer.

Thank you for choosing Greyhound!




(Ikke la deg lure av bilder. de færreste av bussene har Wi-fi, ekstra legroom, stikkontakt og setebelte)

1 kommentar: